Det første kysset

Det aller første kysset. Det er lett å glemme hvor mye tid som kunne gå med til å tenke på akkurat det i tiden før man faktisk kysset noen. For når er egentlig det rette tidspunktet å kysse noen? Hvordan vet man at den andre vil? Og kan man rett og slett dø av kyssing?

For barn som lurer på dette, men som kanskje er redde for å spørre, er det hjelp å finne i Bjørn Sortland og Monika Steinholms sjarmerende kysseguide Den lille store kysseboka, lekent illustrert av Therese G. Eide.

Kyssing for nybegynnere

«Først av alt: Hva er et kyss?» åpner Den lille store kysseboka med, før den slår fast: «Det er kanskje litt rart å si det sånn, men altså, et kyss er å legge leppen på et menneske, et dyr eller til og med en ting.» Deretter går forfatterne videre til å forklare både den etymologiske bakgrunnen til ordet kyss og hvorfor og hvordan man har kysset hverandre gjennom historien. Denne boka handler nemlig om kyss av alle slag – men aller mest om de på munnen.

Oppslagene i boka veksler mellom ulike teksttyper: lengre tekster om for eksempel idrettskyss eller kyssepolitikk, korte faktatekster om ulike temaer, ulike typer lister, samt en spalte med spørsmål om kyssing. Disse har forfatterne hentet inn fra en sjetteklasse og fått helsesykepleieren Kristin til å svare på, og her finner nok barneleserne svar på det meste av det de lurer på – og kanskje en del de ikke lurer på. Av disse tekstene synes jeg de lengre faktatekstene, som setter kysset inn i en historisk og kulturell kontekst, er de mest vellykkede. Men også de korte, fun fact-aktige tekstene, delt inn i kategorier som «kyssevitenskap» og «kyssepolitikk», er gode og informative. Illustrasjonene til Therese G. skaper liv og dynamikk, og designet etterlater mye luft på sidene, noe som får boka til å fremstå lettlest og innbydende. Det som får Den lille store kysseboka til å skille seg mest ut fra liknende faktabøker er likevel historien om sjetteklassingene Emma og Noah og deres første kyss.

Søt og troverdig kyssefortelling

Historien om hvordan Emma og Noah nærmer seg hverandre blir fortalt gjennom korte episoder fra vekselvis Emma og Noahs synsvinkel utporsjonert gjennom boka. Det skinner tydelig gjennom at både Steinholm og Sortland har erfaring med å skrive skjønnlitterært for barn, for tekstene er både gode og troverdige, og til tross for det relativt forutsigbare premisset om at de kommer til å kysse til slutt (hva ellers i en bok om kyssing?), lykkes forfatterne i å skape både driv og spenning underveis.

Likevel stusser jeg over hvordan fortellingen integreres i boka. Mens faktaen om kyssing blir introdusert med overskrifter underveis, og kyssespørsmålene blir presenterte med en forklarende introduksjon om hvor spørsmålene er hentet fra og hvem som har besvart dem, dukker tekstene om Noah og Emma nemlig bare brått opp, uten noen som helst introduksjon eller kontekst, og kun titulert etter synsvinkelbæreren.

Å blande skjønnlitterær tekst med faktastoff kan ofte fungere godt i sakprosa for barn og unge, men da er ofte grensene bedre gjort rede for. Her savner jeg en introduksjon av fortellingen – i det minste en presisering av at tekstene om Emma og Noah er fiksjon, oppdiktet av forfatterne selv, og ikke for eksempel en gjengivelse av tankene til to ekte sjetteklassinger, slik tilfellet jo er med spørsmålene. Men kanskje undervurderer jeg barneleserne her? Muligens er de såpass godt kjente med sjangerblanding at de umiddelbart forstår premisset? Uansett tilfører fortellingen om Emma og Noah uten tvil en ekstra dimensjon til Den lille store kysseboka – og uten den ville boka dessuten ha blitt altfor kort!

Uttømmende – men også litt gjentakende

Hvor mye er det egentlig å si om kyssing? Nok til å fylle 103 sider, ifølge Sortland og Steinholm. Og Den lille store kysseboka er virkelig en uttømmende utforskning av kyssetemaet. Forfatterne bringer også inn viktige perspektiver om både samtykke og seksualitet.

I en så lang bok om et så begrenset tema er det likevel vanskelig å unngå at det blir noen gjentakelser. Spørsmålene fra sjetteklassingene likner hverandre, og blir dessuten ofte tangert av de korte faktatekstene – noe som skaper en følelse av at forfatterne har forsøkt å tvære ut temaet mest mulig. Dette inntrykket blir forsterket av at faktatekstene og listene mot slutten av boka fremstår som mindre og mindre relevante – både kysseeksperimentene som stort sett viser seg å være hypotetiske eksperimenter («hvordan tror du det føles å kysse deg nå?» – min kursivering), og listen over vanlige minneboknotater fra før i tiden («Liss i krysset, tar tjue kroner kysset!»). Dessuten kunne boka ha trengt en ekstra korrekturrunde – det er hakket flere korrekturfeil her enn det en burde kunne forvente av denne typen bok.

Til tross for at den gjerne kunne ha vært litt kortet ned, er Sortland, Steinholm og Eides kysseguide likevel på mange vis akkurat den boka en sjetteklassing som drømmer om å kysse noen trenger – fri for kleine pedagogiske råd og med en gjennomgående fortelling som viser at forfatterne godt forstår hvilke følelser som kan fly gjennom kroppen første gangen man blir forelska og drømmer om å kysse noen. Om jeg selv hadde hatt en sjetteklassing i hus, ville jeg ikke nølt med å gi ham eller henne Den lille store kysseboka når det nærmet seg tiden for det første kysset.